Verftet investerte flere 100 millioner: Ble landets mest effektive

– Om jeg skal oppsummere? Jeg ser lyst på framtiden for verftet, men ser jo de mørke, internasjonale skyene, sier Jarle Gunnarstein på spørsmål fra Kystens Næringsliv.

Selv ser ikke administrerende direktør i Larsnes mek. verksted. behovet for aktivt å selge ledig kapasitet. Ikke ennå.

– Oppdragene kommer, forteller han.

– Vi har vært aktivt ute på sosiale medier, der vi har vist frem dokk- og hallfasilitetene våre.

Landets mest effektive

Det tror i hvert fall sjefen selv på verftet i Møre og Romsdal-kommunen Sande.

I riktig retning

At det har gitt verftet noe av et skubb i riktig retning, hersker det uansett ingen tvil om.

– Etter at vi fikk dokken og ikke minst dokkhallen, har vi i tillegg til nybygg fått full sysselsetting ut 2026, sier en tydelig travel Gunnarstein over telefonen til Kystens Næringsliv.

Det er rederiet Rostein som okkuperer de tre til fire første månedene av årene fremover, med det som i alt er 21 fartøy på rekke og rad for kunden og deleieren. 16 av de har "vokst ut av slippen" og er så store at de må i dokk.

– Det gir arbeid til mellom 60 og 70 ansatte, ut over de mellom 70 og 80 som er engasjerte på nybygg. I tillegg kommer andre underleverandører, sier Gunnarstein.

Graden av innleie er avhengig av kompleksiteten på reparasjons- og ombyggingsoppdragene.

Litt ledig kapasitet er det likevel.

– Vi har noe kapasitet fra uke 23 og fram til sommerferien, og fra uke 36 og fem til nyttår i 2025.

«Et bra år»

2024 ble et bra år, summerer Gunnarstein opp.

For verftet handler mye av tallenes tale om investeringen i det kanskje viktigste arbeidsredskapet framover, den overbygde dokkhallen.

Den kortsiktige og rentegenererende delen av gjeldsbyrden ligger på 120,7 millioner kroner, opp 23,3 millioner kroner fra året før – og en økning på 153 prosent fra 2020, da den kortsiktige gjelden lå på 47, 6 millioner kroner.

– Vi går fra null gjeld til flere hundre millioner kroner i gjeld. Det blir som kommunene. Renteoppgangen blir en del av utgiftspakken, sier Gunnarstein, som selv eier 5,625 prosent av verftet.

De resterende prosentene preges av Rofisk, som har absolutt majoritet med 68,75 prosent, og et utvalg av grunnlegger Karl Longvas etterkommere med noen mindre andeler hver. Verftet ble grunnlagt i 1916.

Fremtiden, tror Gunnarstein, er generelt vanskelig å spå for resultatene i bransjen.

– Mye avhenger av prisnivå og markedsforhold. Og der er også skattepolitikken som blir ført meget viktig.

Gunnarstein er sterkt kritisk til hvordan formuesskatten påvirker både verft og industrien rundt.

– Det finnes ingen insentiv til å starte bedrift hvis denne skatten rammer for hardt. Hvor mange har flyttet ut av landet på grunn av den? spør han retorisk.

– Tollbarrierer kan påvirke oss, men så langt er det ingen direkte konsekvenser fra det som skjer i USA. Samtidig er det tankekors at vi ikke kan påvirke direkte gjennom EU.

Verftssjefen tenker spesielt på det som har skjedd av utspill fra USA de siste dagene.

– Om EU svarer med tollmur, er det ikke bra om vi sitter på utsiden.

Bygger verdens første i sitt slag

Akkurat nå bygger verftet på bygg nummer 73, Myre kystdrift sitt «Kapp Linné». Den blir etter alle solemerker verdens første kombinerte snurrevad- og bløggebåt.

– Bygg nummer 73 kommer til oss i midten av mars, og skal leveres til rederiet rett over ferien.

Skroget er bygget ved Marine Projects Ltd. i Gdansk i Polen, og det er også der neste skrog ut – bygg nummer 74 – kommer fra.

Bygg nummer 74 et av Rostein-fartøyene, en brønnbåt med Skipskompetanse-designen K 6000 DEH V. Det kommer til verftet i september, og skal leveres i mai 2026.

Fartøyet viser noe av verdiene som går mellom eierne i Rofisk – som eier nesten 69 prosent av verftet og 100 prosent av de andre Rostein-selskapene – og Larsnes mek. verksted.

Så langt har Rofisk rundt 5 milliarder i verdier under bygging eller ferdigstilt ved verftet.

Færre nybygg

Det tegner til å bli færre nybygg framover, selv om verftet opplever god pågang i forespørsler på bygging av fiskebåter.

Den nye dokkhallen gir nemlig god kapasitet og «et helt annet utgangspunkt» for det som har vært omtalt som redningsplanken for mye av verftsindustrien ellers: reparasjon og vedlikeholdssegmentet.

– Dokken har så langt vært en suksess. I juni i fjor hadde vi i tillegg inne ni båter til ombygging samtidig, og med litt planlegging har vi enda litt mer kapasitet. Nå kommer vi i tillegg til å konsentrere oss mer om vedlikehold på eldre fartøy.