Frykter ny teknologi gjør dem til dårlige sjøfolk

– Kapteiner og styrmenn som ikke har prøvd selvkjørende teknologi på broen er særdeles skeptisk til nyvinningen. De er bekymret for sin yrkesstolthet og at de får en langt mindre utfordrende jobb. Samtidig er de opptatt av sikkerheten til sine ansatte og passasjerer, sier forsker Asbjørn Lein Aalberg til Kystens Næringsliv.

Men de som har testet ut teknologien er av en helt annen oppfatning.

Du har garantert lest om ferjer og fartøy som går på «autopilot». Eller autonom teknologi, som mange bruker som «buzz-ord» i bransjen.

På mange måter kan teknologien sammenliknes med flyindustrien.

Flykapteinen sitter ikke å manuelt og styrer et fly i timevis.

Her kommer nettopp selvkjøring inn, eller autopilot som det heter på flyspråket.

Teknologien kommer fort

Teknologien er på full fart inn i maritim bransje. Enkelte steder er det også kommet i gang med piloter hvor ferjer legger til kai på autopilot – og kjører delvis på egen hånd.

Det er ferjerederiene som leder an.

Men foreløpig er det ingen store, selvkjørende ferjer som er sjøsatt med 100 prosent selvkjørende teknologi.

Men det kommer. I 2027 skal Fjord1s Oppedal–Lavik-samband bli langt på vei selvkjørende.

Men kapteiner og styrmenn murrer over nyvinningen. De frykter framtiden. Selv om intensjonen er at selvkjørende teknologi bidrar til økt sikkerhet. De fleste ulykker på sjøen skjer ofte på grunn av menneskelig svikt – i et eller annet ledd.

Den største undersøkelsen hvor sjøfolk er med

Undersøkelsen skal ifølge forskeren være den første og største i sitt slag., også internasjonalt.

Ikke minst er det den første undersøkelsen hvor sjøfolkene som skal bruke teknologien blir hørt.

– Det er jo en fordel. For mange sjøfolk opplever nok at festtaler om selvkjørende fartøy og ny teknologi er blitt tredd ned over ørene på dem. Da sier det seg selv at negativiteten til ny teknologi er stor, sier Aalberg.

- Sjøoffiserforbundet: Har fått bekymringsmeldinger

Men hva mener Norsk Sjøoffisersforbund? De representerer 8000 sjøoffiserer.

Administrerende direktør Hans Sande har fått bekymringsmeldinger, forteller han.

– Ja, det har kommet en del meldinger fra offiserer som er bekymret for at både ferjer og andre fartøy får et innrykk av autonom teknologi. Mange sjøfolk har vært igjennom et par teknologiske «revolusjoner». De vet i ryggmargen rederienes ønske er at teknologi skal få ned antall ansatte. Som selvsagt utgjør 60 prosent av lønnskostnadene på en ferje, sier Sande.

– Ja, det kan du si. Det handler nok også en god del om arbeidsoppgaver som mange er redd blir fratatt dem, sier Sande.

– Nei, det vil jeg ikke si. Men vi skal ha respekt for offiserer som mener autonomi kan gå på sikkerheten løs, om man blir enda færre ansatte. Det blir hevdet at ulykker skjer på grunn av menneskelig svikt. Det er nok ikke helt riktig. Så skal man huske at det ikke finnes statistikk på hvor mange ulykker svikt i teknologi står bak, sier han.

Denne gruppen er positiv

Men også dem som har tatt i bruk ulike former for selvkjøring, er hørt. De har en annen oppfatning og holdning til teknologien, forteller forskeren.

I fritekstkommentarer fra undersøkelsen trekkes det fram bekymringer for nødssituasjoner på skip, som strømbrudd eller evakuering, og hvordan disse kan håndteres med autonom teknologi.

Overrasket forskeren

Men det er en annen aldersgruppe som også er skeptisk.

Merkelig nok, vil mange hevde:

– Eldre sjøfolk er generelt mer skeptiske, spesielt de med høy yrkesstolthet. De yngre finner bransjen spennende, men er likevel mer skeptiske enn eldre. Dette er en bekymringsfull trend for framtidig rekruttering. Her må bransjen ta et tak for å sikre motivasjon og interesse på et tidlig stadium, sier forskeren.

Verken Torghatten eller Fjord1 var interessert i å kommentere undersøkelsen da Kystens Næringsliv tok kontakt. De jobber med problemstillingen.

Men ennå er det for tidlig for dem å kommentere, var budskapet fra begge selskapene.

Han forteller også at de på broen må undersøke hvorvidt systemene som er i drift faktisk stoles på. –

– Noen ganger kan det også bli for mye av det gode også – det har vi sett i ulykker internasjonalt hvor sjøfolkene stolte for mye på teknologien.

Han legger til:

– Konklusjonen er at sjøfolk må inkluderes tidligere i utviklingen av ny teknologi, og de bør få prøve teknologien før den tas i bruk. Teknologien bør fungere som et hjelpemiddel som sjøfolkene selv kan styre – selvsagt med grenser. For undersøkelsen understreker også veldig tydelig følgende: