Fant mine på ett tonn: Kunne gått av under Hurtigruten

For noen i Hammerfest by gikk det nemlig riktig så galt da minen skulle uskadeliggjøres.

Wiggo Korsvik ler godt. Det var bare denne dagen alle ressursene var tilgjengelige.

Korsvik er ansvarlig for håndtering av sprenglegemer og andre farlige etterlatenskaper blant annet fra andre verdenskrig. Et stengt pol er en mild risiko.

Orlogskapteinen ved Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø sier til Kystens Næringsliv at det fort kunne gått langt verre i Hammerfest havn.

Findus og Hurtigruten

Den tyske minen på nesten 3,5 meter ble oppdaget under et større havneprosjekt 20. januar 2022.

Minen er ment å bli liggende på sjøbunnen og utløses av magnetfeltet i skipsskrog.

– En betydelig sigar, sier Per-Åge Hansen.

Havnedirektøren er lettet.

Om det kunne utløst en katastrofe forblir uvisst.

– Det var ingen merker etter berøring på torpedoen.

Det tok derfor 80 år før den nådde sitt fulle potensial. Trym Harald Øien filmet øyeblikket:

– Et imponerende drønn. 200 meter vannsøyle, og vi kjente trykkbølgen ganske godt om bord på kystvaktskipet. Ikke hverdagskost!

Han stod om bord på Kystvaktskipet «Jarl» da minerydderne fra Forsvaret sprengte den nær ett tonn tunge minen.

50.000 miner langs Norskekysten

– Dette er den første minen av dette slaget jeg har sett i Norge.

Den tyske TMC II «torpedominen» inneholdt trolig 930 kilo med sprengstoff, og var en større versjon av en eksisterende mine – skalert opp for å kunne ligge på havbunnen så dypt som 35 meter og likevel senke større fartøy.

Selv om denne typen mine i stor grad ble drevet ut fra torpedorør på tyske ubåter, er det altså ingen tradisjonell torpedo.

– Det var Dönitz selv som bestilte oppgraderingen av TMC I, forteller Korsvik til Kystens næringsliv.

Admiral Karl Dönitz var for øvrig den siste storadmiralen i den tyske marine, og etterfulgte Hitler som rikspresident etter dennes død.

– Han mente at TMC I hadde for liten sprengeffekt, og at den derfor var avhengig av å ligge grunt for å ha nok effekt.

Den større TMC II og muligheten for å legge denne fra ubåter ble introdusert allerede i 1940. Hammerfest havn var blant flere Finnmark-havner som ble minelagt da tyskerne trakk seg sørover i 1944.

Det er ukjent når minen ble lagt ut.

NCC-oppdrag

Havnearbeidene i Hammerfest havn ble utført av entreprenørkonsernet NCC, og det var NCC-datter Sjøentreprenøren som oppdaget minen.

– De trodde det var en gasstank. De var imidlertid litt i tvil, og sendte bildet til oss.

Heldigvis. Korsvik så med én gang at de dreide seg om en sjømine.

– Så lenge etter krigen er alle batterisystemer døde. De kan holde lenge, men både tennmekanismen og det som vekker minen til live og armerer den er ute av funksjon.

– Litt avhengig av sprengstoffet, men et anker kan fort sette den av.

– I dette tilfellet gikk vi ned med dykkere som identifiserte objektet, og festet jekkestropper rundt den.

Slept og detonert

Jekkestroppene ble festet i en løfteballong som hevet minen fra bunnsedimentene. Dette er også det kritiske øyeblikket.

– Mannskap fra Kystvakten og politiet evakuerte og sikret den nærmeste delen av havneområdet. Forsvarets minedykkere og Kystvakten arbeidet på trygg avstand der det var mulig.

Med minen lenger opp i vannsøylen kunne dykkere slepe den til et egnet område, der den ble sprengt.

Ren havn er trygg havn

– Havnen skal være trygg nå. Da torpedominen ble funnet gjorde man en fullstendig skanning og saumfaring uten å finne mer enn én mine til.

Øien røper at det ikke er første gang det er blitt funnet miner i havnen.

– Man gikk gjennom arkiver, og fant at det er blitt sprengt en del miner rett etter krigen.

Blant annet en ikke langt unna.

Påfølgende undersøkelser av havneområdet gjorde at enda en mine ble funnet. En tradisjonell, rund hornmine.

Korsvik forklarer.

– En EMC II. Rundt 330 kilo med sprengstoff som vi detonerte noen måneder senere.

En eventuell detonasjon ville kunne ført til stor spredning av miljøgifter i havnen, i tillegg til store materielle ødeleggelser på infrastruktur og båter, sier Korsnes.

– Vi måtte også jobbe en god del opp mot Miljødirektoratet for å få tillatelse til å sprenge i sjøen.

– I dette tilfellet er det en influens-mine som hadde to typer sensorer. Det ene var akustikk for å vekke den, og den andre var magnetisme for å sette den av.

Oslofjorden er full

Korsvik tar oss også gjennom andre typer sensorer, for eksempel trykksensorer som kan vurdere størrelse på et fartøy eller at de kan ha montert skipsteller, som teller antall skip før den velger å detonere. Dette for å kunne ta ut bestemte fartøy i en konvoi.

– Tyskerne plasserte ut miner fra begynnelsen til slutten av krigen. Ja, britene også.

De kanskje mer velkjente horminene har tilsvarende ulike måter å utløses på, fra kjemi til rene strømbrytere.

– Og så har du galvaniske mineavfyringsmekanismer rettet blant annet mot ubåter. Stålskrog mot en forankret kobbervaier eller et kobberhorn i saltvann gir god nok strøm til å avfyre en sjømine.