– Må snakke sammen om maritim beredskap

Den maritime klyngen her i landet er stor og viktig. Myndighetene og næringen må snakke sammen for å finne ut hvordan den skal brukes i en krise.

– Vi må snakke om hva den maritime klyngen kan bidra med i en krisesituasjon, sier samfunnsøkonom Maren Nygård Basso i Menon Economics.
– Vi må snakke om hva den maritime klyngen kan bidra med i en krisesituasjon, sier samfunnsøkonom Maren Nygård Basso i Menon Economics.Foto: Zeko Media /Arkivfoto

Det sier samfunnsøkonom Maren Nygård Basso. Hun er prosjektansvarlig for Maritimt Forums sin rapport om «Maritim klynges bidrag til nasjonal sikkerhet og beredskap» som er utarbeidet av Menon Economics.

I dag er rapporten tema når Maritimt Forum og Kystens Næringsliv arrangerer Super-tirsdag.
Meld deg på her. Super-tirsdag sendes live klokken 0900. Det er gratis.

Stabilitet i ustabilitetens tid

Den 40 sider store rapporten handler om å oppnå stabilitet i ustabilitetens tid, for å sitere innledningen i den.

I en oppsummering på fire punkter tilrår den at vi må jobbe for en felles forståelse for vår sikkerhets- og beredskapssituasjon,

«Vi må identifisere mulig svakheter og sårbarheter, jobbe for bedre samhandling og koordinering mellom klyngen og myndigheter, ha forutsigbare og stabile rammevilkår og sikre tilstrekkelig med kompetanse og opplæring i sikkerhets- og beredskapsfunksjoner», heter det i rapporten.

For ressursene er store. Langs kysten vår er det rundt 3000 ulike havner. Det er 139 ferjesamband og 100 hurtigbåtsamband.

Her sikres 40 prosent av den innenlandske transporten.

I tillegg sikres 80 prosent av importen og 90 prosent av eksporten langs sjøveien.

Må snakke sammen

–Langs kysten finnes en komplett maritim klynge hvor det inngår verdensledende selskaper innenfor et bredt spekter av segmenter. Det inkluderer rederier, sjøfolk, havner, skipsverft og utstyrs- og tjenesteleverandører. For å opprettholde dagens bidrag, og også ha muligheter for flere bidrag, kreves det innsats fra både næringen og myndigheter, sier Maren Nygård Basso til Kystens Næringsliv.

Hun mener det i en omskiftelig tid er nødvendig at vi forbereder oss på potensielle kriser og situasjoner.

– Da må vi også snakke om hva den maritime klyngen kan bidra med, og – ikke minst – hva som skal til for å få dette til, sier Nygård Basso.

For eksempel beskriver rapporten hvordan den norske maritime klyngen utgjør en sentral kapasitet i å kunne frakte mennesker dersom det skjer en naturhendelse, eller det kommer en krise eller det er fare for konflikt.

Kartlegge ressurser

– Norske skip og sjøfolk langs kysten og også internasjonalt er klare til å frakte mennesker, levere varer og tjenester ved behov. Fartøy og andre arealer kan omdannes til feltsykehus, beredskapslokaler og også til kraftforsyning, sier samfunnsøkonomen.

Den sivile innsatsen bidrar med en kapasitet langt utover det offentlige beredskapsaktører kan dekke, heter det i rapporten.

– For landet vårt er det viktig at disse ressursene blir kartlagt og at vi forbereder oss for at slike situasjoner kan oppstå, sier Maren Nygård Basso.

Felles øvelser

Det er altså Maritimt Forum som har bestilt rapporten, og som står bak dagens super-tirsdag, sammen med Kystens Næringsliv.

– Vår rapport viser at det ikke er mangel på planverk og strukturer, men at det mangler koordinering, felles situasjonsforståelse og felles øvelser på å håndtere en uønsket hendelse, sier daglig leder i forumet, John Anders Lindtveit Røse.

Han sier at mye av rammeverket er på plass.

– Men når systemene for mobilisering av de maritime ressursene ikke er vesentlig forbedret, er det stor fare for at mobiliseringen ikke vil la seg gjøre, slik norske myndigheter forutsetter i beredskapsplanene sine. Da taper vi kostbar tid i en krisesituasjon, sier han.

Svekker forsvarsevnen

Den viktigste forutsetningen for å ivareta den maritime klyngens posisjon som en beredskapsressurs er å sikre de grunnleggende rammevilkårene for maritim næring.

Uten konkurransedyktige betingelser for norsk maritim næring, vil Norge kunne miste en av de største bidragene til norsk beredskap, mener han.

– Svekkes de maritime rammevilkårene vil også de maritime kapasitetene svekkes. Da vil også forsvarsevnen svekkes, sier Røse.

Han har en god nyhet også – dersom vi styrker kapasitetene.

– Da vil vi også styrke maritim nærings evne til å bidra med ressurser i en krig eller krise. Dette viser hvor viktig det er å sikre grunnleggende og konkurransedyktige rammebetingelser for en av våre største næringer, sier Maritimt Forum-sjefen.

Sjøfolkene er en viktig ressurs

Røse trekker fram norsk maritim kompetanse som helt avgjørende for å utvikle og styrke den maritime næringen.

Han mener de at den viktigste forutsetningen for konkurransekraften til norske sjøfolk er svekket de siste årene. Nettolønnsordningen som skal gi en delvis kompensasjon for merkostnaden ved å velge norske sjøfolk har blitt dårligere.

– For å sikre at vi har nødvendig maritim kompetanse for å kunne ta i bruk og utvikle de maritime kapasitetene, er det helt avgjørende å styrke konkurransekraften til de norske sjøfolkene. Norske sjøfolk utgjør en viktig beredskapsressurs, og bidrar til en bedre situasjonsforståelse og kompetanse inn i håndteringen av en uønsket hendelse.

–Nå er det avgjørende at norsk maritim kompetanse får konkurransedyktige vilkår, sier Røse.
(Copyright)
Publisert 18. June 2024, kl. 02.59Oppdatert 18. June 2024, kl. 12.27
Maritimt ForumÅrets maritime kommune